.....”men neiggu om je gret”  er en forestilling med Alf Prøysens sanger og tekster.
Alf Prøysen ble født i Ringsaker i 1914. Ove Røsbak, biograf og sambygding kaller han Askeladden som fikk hele kongeriket til å le. Alf Prøysen var narren som avslørte seg selv og andre med ”fæintkjeft” og et skjeivt flir. Vi finner visene og tekstene i skolens lesebøker og i radio og TV-programmer. Mange av de mest kjente visene er spilt inn i utallige versjoner med mange forskjellige artister. For oss som har levd ihvertfall halve livet, er barnetimen for de minste nesten synonymt med Alf Prøysen: den lune, trivelige stemmen, sparegrisen, Hompetitten og Bolla Pinnsvin. Er det noe mer å si, kan man kanskje  tenke?

Ja, sier vi. Det er mye mer å si. Gjennom sine viser og fortellinger gir Alf Prøysen hverdagsmennesket, sliteren og de som ofte sto nederst på rangstigen et menneskelig ansikt. Prøysen visste selv hvordan det føltes å ikke lykkes, hvordan hovmot og uforstand kan ødelegge, krenke og fornedre.  ”..men neiggu om je gret” kan avspeile trassen og stoltheten når livet ble for hardt, for Jørgen Hattemaker, a Lea Lettvint og a Lilja fra Øverbakksveen.

Hånfliret og breikjeften fra bygdefolket fikk nok også den oppleve som var anderledes, og ikke ville tilpasse seg bygda strenge krav om hva som passa seg. Prøysen var en skarp skildrer av sladderen og dømmesyken. Han opplevde den selv på kroppen. Han var ingen kløpper, hverken til å kjøre hest eller drive med fjøsstell. Dessuten hadde han drømmer og ambisjoner som ikke høvet seg for en landsens gutt fra flatbygda på Hedemarken i femitåra.

Evnen til å iaktta og karakterisere ga mange lune skildringer av barn og deres verden. Pussige kommentarer og episoder som kan framkalle smilet og latteren var typisk for hans barneskildringer. Og alltid var han på barnets parti mot eventuelle  dumme voksne, som for eksempel i fortellingen om han Trond som ville låne bort rattkjelken til a bestemor hvis ho ville slutte med baksnakkinga   ...”men neiggu om je gret” kan avspeile latteren som kanskje setter seg litt fast i halsen...for er det ikke oss sjøl vi ler av?

Prøysen hadde mer innsikt i menneskelig mangfold enn de fleste av oss. Forbudte følelser skapte sikkert uforløste lengsler hos han selv, men også en forståelse og visshet om at han ikke var aleine om å ha det slik. Å måtte skjule hvem man egentlig er for sine nærmeste, for et helt folk som trodde de kjente han, må ha vært vanskelig. Barnetimeonkelen hadde sider som datidens offisielle Norge knapt visste fantes, og langt mindre omtalte. Vi har gjort om ”Trassvisa hennes Tora” til ”Trassvisa hass Tore” for å hylle det menneskelige mangfoldet, slik vår tid heldigvis har gjort mulig. I denne visa er det vi finner tittelteksten: ..”men neiggu om je gret”  Visa  i vår tolkning, skildrer  et møte mellom to menn: lengsel, sårbarhet og øyeblikket av samvær og lykke.
...”men neiggu om je gret” kan avspeile gleden over det erotiske møtet.

Vi i Norge bør være glade for å ha fostret en dikter, kunstner og livsfilosof som Alf Prøysen.
I forbindelse med  årets tema ”Kultur og identitet” er det med stolthet vi kan presentere sanger og fortellinger av denne dikteren som nettopp brukte sin egen kultur og sitt eget språk som bakteppe for å presentere mellommenneskelige forhold de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Prøysens tematikk er mangfoldig og gyldig for oss alle.

Fra hans store produksjon har vi valgt ut åtte sanger, og ni fortellinger..ikke noe representativt utvalg, men et lite innblikk i en mangfoldig og variert produksjon. Vi har funnet en musikalsk innpakning på sangene som kanskje er litt uvanlig, men liker du jazz håper vi du vil være komfortabel med våre tolkninger.

Velkommen til Bakgården Mat og vinhus onsdag 01.april kl.20.00

Hilsen Eva Stømner

Når: onsdag 1. april, kl. 20.00
Hvor: Bakgården Mat og Vinhus
Pris: 150 kr